Siri Halle
Siri Halle / Kurs trening og skikurs / Lille Paradis / Vakre Varna / Sporet fanger / Comebacket på ski / Min verden / Galleri / Sang
Siri Halle
* CV
* Artikkelarkiv
* Kontakt
Skikurs
* Trening for din bedrift hele året
* Skikurs for vinteren
* Støtt samtidig Right To Play
Bulgaria
* Hvorfor jeg valgte Bulgaria
* Vakre Varna
* Leiligheten "Lille Paradis"
* Utflukter fra Varna
* Bulgaria Linker
Boken "Sporet fanger"
* Artikler om Sporet fanger
* Kjøpe boken Sporet fanger
Tema
* Foredrag og kurs
* Galleri - mine malerier
* Jeg synger på urdu
* Fra studio i Pakistan
* Dramatisk havseilas
Ski
* Hvorfor jeg valgte comeback
* Rar åpenbaring i skiklisteret
* Treningsøkt i Jerusalem
* World Cup i Davos - 14 år etter
* Resultater
Min verden der ute
* Pakistan
* Palestina
* Malawi
* Sør-Korea
Bakgrunnen for hvorfor jeg etablerte et feriested i Bulgaria:
Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hvordan dette stedet er – som lokket meg til å etablere mitt andre hjem nettopp i Bulgaria.
Historien bak.. Da tar jeg med mine reiser til Belmeken, som er mine første minner fra Bulgaria. Så Svartehavsbyen Varna!
Som skiskytter reiste jeg til Bulgaria på trenings samlinger sammen med Halvard Hanevold. Det var oppi fjellene. Her var gode treningsforhold og perfekt høyde over havet. Men for meg var Bulgaria mye mer.
Belmeken
Det var til Belmeken vi dro. Til fjellene sør for Sofia. Det var også hit gamle DDR’s idretts stjerner trente under den kalde krigen. Her er det gjetere og kuer. Gamle biler og brakker - og gamle kjente.
Hotellet her er pusset opp, men jeg liker meg best i de gamle brakkene nedenfor. Det er et familiedrevet sted. Jeg føler meg veldig hjemme her. Ved inngangen til matsalen henger det et stort 80-talls bilde av Andropov og bulgarias daværende president. Det var her, her i Belmeken at DDR og Bulgaria dyrket frem sine idrettsstjernene, som skulle vise verden landenes suksess.
Å være her er litt som å være tilbake til 80-tallet og tilbake til min første skikarriere. Den gang russerne, med Välbe og Jegorova i spissen, var best. Da jeg, med min russiske farfar, tenkte jeg hadde et ekstra fortrinn nettopp fordi jeg var kvart russisk. Men her foregikk ikke bare trening. Det kan man ane der man går forbi forfalne gamle legekontorer. De minner om gufset fra den tiden.
Men i matsalen, kikker jeg bare så vidt på bildet ved inngangen, jeg har jo sett det mange ganger før. Det er en del av miljøet her. En del av historien. Jeg hilser med en gang blidt på mor, far, kokk og hushjelp. Jeg hopper litt av glede hver gang jeg går inn. Så setter jeg eller vi oss, og siden jeg er dårlig i bulgarsk så er det litt sånn mat inn og ut og skål ”nastrave Siri” fra bordet ved inngangen der vertskapet sitter, og så litt samtaler på tysk. For Mishu, far i huset, kan tysk, han var skiløper på 70 tallet. Han forteller gjerne om storhets tiden. En gang fortalte han Halvard og meg om den gangen da de fikk reise på skirenn, også til utlandet. Der møtte de løpere fra andre land fra den delen av Europa vi ikke kjente. Det er sterkt å lytte til fortellingene fra den tiden. Det er vakkert og rart, for jeg vokste opp med et skummelt bilde av at alt var dystert der på den andre siden av jernteppet.
Alexander Os, en annen kjent skiskytter, har lagt igjen som gave en CD som Nadashda, mor i huset, setter på. Da svinger det i matsalen. Så er det litt mer snaps og dans og hygge. Før det er tilbake i brakken jeg bor i og opp til ny treningsdag!
”Jeg digger den laid-backe stemningen og gleder meg alltid til å komme tilbake!”
Skal jeg gutse - kjøpe leilighet i Bulgaria?
Jeg lærte å kjenne Bulgaria mer og mer for hver gang jeg reiste dit. Jeg ble glad i det vakre landet og i menneskene jeg ble kjent med. Så var det optimismen i landet, de var på vei inn i EU, og så var det så billig i Bulgaria. Alt var billig. Hus også. Det må være en god investering, tenkte jeg og spurte Drago og Slav. Gutta som hjalp Halvard og meg med alt på standplass. Jeg skjønte at prisene var lave. Jeg hadde Sofia, hovedstaden, i tankene. Jeg likte byen, og jeg likte navnetJ
Hjemme i Norge lot jeg tanken modne seg i et års tid, mens jeg undersøkte litt mer. Jeg kom i prat med en hyggelig og veldig hjelpsom Bulgariakjenner fra Risør, Egil Hassel. Jeg fortalte at jeg lurte på å kjøpe leilighet i Bulgaria. Egentlig tenkte jeg på Sofia, sa jeg, fordi jeg liker gamle byer, gamle byer som har hatt en storhetstid, og som nå våkner til liv! Så fortalte Egil at det finnes også en slik flott og også romantisk by – ved Svartehavet! Dit kunne jeg reise med direktefly fra Gardermoen med Norwegian, og med charterfly, hele sommeren!
Jeg bestemte meg for: til våren, etter skisesongen, reiser jeg til Svartehavskysten – til Varna! I dagevis gikk jeg rundt omkring i den vakre byen, inn i mange leiligheter. Opp mange trapper, men jeg fant ikke noen leiligheter som jeg virkelig falt for. Men så: på siste dagen, da var juvelen der. Da var jeg, (og den!) solgt.
Det er i denne bygården leiligheten ligger. I en høy første-etasjes leilighet, med 4 meter opp til taket, med stukkaturer. Den trengte bare en real oppussing.. Så ville leiligheten være sitt navn verdig. Leiligheten har jeg kalt "Lille Paradis". Du kan lese mer om den på meny punktet med samme navn.
Bildet av Halvard er tatt av Dagbladet.
Bildet av Alexander er tatt av biathlon-online.no